Follabuen Dag 9

Follabuen Dag 9

Den falske kjølen kommer på plass.
Her ser dere hvordan feilen med å ikke slipe ned 6 slik det helt klart står beskrevet i bygge manualen.

Når en legger på kjølen må den vær lang nokk til å kunne holde roret.

Her ser en problemet som da oppstår.

Fortsatt er der mange skrog sprikker som dukker opp. Det hadde kansje vert lettere å sparkle under vannlinjen.

Follabuen Dag 8

Follabuen Dag 8

Er på reise til kjøpenhavn har fått tak i nye deksplanker om eg ønsker å skifte til natet dekk.

Her er innkjøpet

Follabuen Dag 7 Pusse, pusse.

Follabuen Dag 7 Pusse, pusse.

Da var dekk under rekka ferdig. og prøve pussing pågår.

Dag 6 Follabuen

Dag 6 Fortsatt skrog planking

Fikk ikke planket så mye i dag, men her er resultatet akter.

Her er resultatet forran. Eg valgte å steppe inn litt tidligere på denne siden.

Her har eg pusset enda litt på styrbord side.

Her ser en mer oversikt av pusse resultatet på styrbord.

Forran styrbord. Overskytende bord trimmes av i etterkant.

Detalj som viser fylling med Lynlim i sprikke mellom bord. og slipemønster etter grovslip.

Follabuen Dag 5 Planking

Dag 5 planking

Byggingen starter på Dag 1

Etter innkjøp av mer lynlim startet plankingen opp på ny.

Eg har bestemt meg for å slipe inn til der eg burde i utgangs pungtet på Nr. 6.

Kva oppnår eg så med å slipe ned Nr.6? For det første får eg en større festnings flate på bordene for det andre ser sluttresultatet antagelig bedre ut.

Etter å ha listet opp til der eg viste bunnsmørningen bør rekke forran, startet eg med å legge noen lister fra kjølen og opp mot rekken. Nå ser en klart behovet for å steppe inn plankene. (Plankene høvles i en eller begge ender.) Det er større behov for å steppe inn forran en akter.

Det å steppe inn akter gjør det letere å bøye inn bordene samtidig som en retter opp bordene etter hvert.

Ferdig planket forran.

Ferdig planket akter.

Siste plank skal på plass. Plankene som ligger mot denne er bare kiler. som er høvlet pinlig nøyaktig for å passe inn i siste sprekk uten å gi for store gliper.

Her ser en skroget slipt med grovt slipepapir. sprikkene er her fylt med slipestøv. Dette kan lynlimes på plass for å fylle sprikken. er sprikkene større vil støvet falle gjennom og her har eg fylt en sprikk med høvelspon og limt med lynlim.

Her er skroget halveis slipt bare for å gi eit intrykk av plankingen.

Hvordan det burde sett ut....

Dag 3 & 4 Follabuen krever sin byggmester

Dag 3 & 4

Byggingen starter på Follabuen Side 1

Follabuen krever sin byggmester og skipsmodeller.com har gitt meg en skikkelig utfordring i planking, planking, planking. Det tar ganske lang tid å planke har eg funnet ut. Koke, stryke, bøye, lime to spant så to til. Først forran så akter. Finne eit spant å skjøte ved. Så kappe de to endene til.

Igang med neste. Det føles som progressen går meget sent og det er nokk for at det gikk så raskt med kjøl spant og jigg første dagen.

NB! man må som dere nå ser modernisere litt på Jiggen i forkant for at planken ikke skal ta borti.

Det samme gjelder for List Nr 25



Jo mer eg planker jo mer feil føles det. Eg klarer ikke å presse plankene godt nokk sammen og får synlige gliper i mellom enkelte deler av noen plank. Eg føler det er feil i baugen av båten. Skulle Nr 6 vert slipt ned og vert skrå? Det ville letteregjort start og slutt limingen noe helt enormt. å slippe all den sråskjæringen av endeborene. Eg har nå mer eller mindre innsett at dette er en feil som bare kan rettes opp på to vis. Legge inn en kile forran og akter. slipe den ned til skroget legge på eit nytt planke lag på yttersiden som på de gamle krigskipene frå en svunnen tid.
Eller rive ned og begynne på ny. Og eg er imot å rive ned. Det er mer arbeid med dobbelplanking ja, men tenk så fint det kommer til å bli?

Eg har nesten bestemt meg for å dobbeltplanke skroget.

Sent på kvelden når eg på begge sider hadde planket opp til der vanlinjen vil komme akter klarte eg ikke å dy meg. (Eg var gått tom for lynlim og hadde bare en langsomtørkene som gav meg krampe i fingrene av å presse på plass til den tørket.)

Eg tok frem pusseklossen å pusset litt på skroget og det gikk fra "ikke pent" til nydelig. nå skinner sprikkene mellom plankene mot meg, men det var der en lett fiks på.

Ta en av bordene som er rest etter plankingen, høvle av eit tykt flak. Brett dette i to og lirk det inn der sprikken er tykkest og press/ dra det mot enden av sprikken med en pinsett. Åpne mellomrummet mellom de to bretten drypp litt lynlim her og på utsiden. la stå å tørke skjer intil med skarpell og slip på ny, nå er sprikken borte. Er sprikken mindre slipp en dråpe lynlim nedi og dryss litt av pussestøvet i sprikken. lynlimet og støvet gør at sprikken tetter seg og ser naturlig ut etter sliping.
Etersom eg ikke har 100% bestemt meg for dobbelt planking eller ikke har eg bare forsøkt litt her på de første laget  ikke vits å legge for mye arbeid i noe som kansje skal bli usynelig.

Dag 4

Siden eg var tom for lyn lim tidlig i går fikk eg god tid til å lese hobby blader. Dag 4 var Søndag og ingen selger lynlim på søndager ikke en gang i Oslo.
Dimot viste eg om en Hobbymesse  i Horten kansje der var håp? Tog til Skopum, Taxi til Horten (det er ufattelig dårlig buss forbindelse mellom togstasjonen og byen)

I Hrten hallen var det liv og røre det første som møtte meg var en fantastisk modell av en fornøyelses park med pariserhjul,tømmerrenne karuseller og det hele i skala HO (1:87) i tilleg var alt oplyst av tusener av små dioder, vannet i tømmerenna brakte små figurer rundt på tømmerfarkoster og det hele var laget med tusener av små figurer som alle var små historier,alt fra toalett køer til barn med ballonger og eit eldre ektepar som så noe opprørte over bekledningen til eit yngre par i noe som bare kan besrivest som utfordrene.
Det var stort sett bare Tog utstillere her og diverre ingen som førte lynlim som heftet trevirke.
Der var klubber i HO, Z, N, og noe som må ha vert O eller 0 en pitte pitteliten model bane. NMJ var her å viste seg fram, eg kan huske min far sitte i timevis å se gjennom katalogene deres. Selv om de da ikke hadde så mange modeller. Men de var helt fantastisk detaljerte. I dag har de flere modeller en det er vert å huske. Men nytt av året er DI8 i ikke mindre en to utførelser NSB sin gule og røde som er vakker og Cargo sin grå som er "eay candy" Eg vil ha en sån i hylla mi. Eg veit papen vil og, men no er det ikke som med alle sporene han har i skuffene under sofaen at en kan velge enten Marklin sin AC (vekselstrøm) treskinnes løsning eller Roco sin DC (likestrøm) toskinnesløsning. Nå går desse nesten om enannen, det vil si man kan ha Roco AC tog på en markelin bane og Markelin DC på en roco bane men det slutter ikke der. For nå er alt blitt digitalisert. Og det er flere systemer innen dette og. Noen sverger til Markelin andre til Roco, nytt av året er Z21 frå Roco som er deres siste utgave av digitalsystemet med styring via ipad, ipod eller iphone. Markelin har hatt dette en stund så nå er de like langt begge i utviklingen.
Eg vil ha eit enkelt system der eg slipper å programere. Det må vær inovativt og brukervenlig som en ipad.
Men til bake til båtene for de var der de og. For til høgre for inngangen satt der noen staute karer å paset sine modeller. Da satt bak eit mektig bord med noen fantastiske modeller. og det gjorde det faktisk litt vanskelig å komme i kontakt med dem. eg fikk introdusert hvordan man lager flak av glassfiber på en glass plate og bygger overbygg med dem. Og det var noen helt fantastiske modeller utstilt. Når eg sto slik å beundret modellene tenkte eg på hva de kunne gjordt for å bli mer tilgjenglige eller forsøkt å rekrutere flere til sin hobby. De kunne ikke tilby barn å bygge små modeller som i bergen? Det ville krevd mer plass en de hadde tilgjenglig. Så tenkete eg på hva er det som skremmer folk fra å prøve? Kunskap, Tro på egne evner, og uoversiktelighet. Kunskap kunne vert angrepet med opplysning eller demostrasjon. To flatskjermer på veggen en med klubbinfo og bilder fra kjøring i ca 5-8 minutt så en presentasjon av andre klubber eller det norske miljøet i 5-8 minutt. den andre med youtube vidioer eller egenproduserte vidioer med bygging av modeller. Tro på egne evner kunne vert angrepet med å anbefale å begynne i det små ha noen inngans modeller. Alle ønsker å bygge den flotteste båten i klubben, men man må lære å krype før man kan gå. Introduser en klubb modell som er lik, men kan utrustet individuelt av medlemene. Døme kan vær båter en finner mange like av langs kysten. Intekt fra salg av disse burde gi noen kroner i klubb kassen. Uoversiktlighet kan vanskelig bekjempes da det til alle tider kommer nye modeller merker og varianter på markedet. Men det gårann å vise til hvilket utstyr de enkelte medlemmene har brukt til sine modeler. Og hva soom passer godt ilag til en hurtig båt og hva som passer godt til en skala modell. Nett sider er alfa omega. Ipad eller tablets er fremtiden, legg ut noen filmer som kan vises på messen på en eller to ipads. Heng opp QRC koder med linker til siden til modellbåten. ha bilder fra bygge prosessen på en ipadd og vis og forklar mens dere blar i dem. Ha eit stort baseng utenfor der dere kan vise modellene i vannet. Still de ferdige modellene ut på den ene siden og sitt å bygg modeller på den andre siden. eg bare sier der er stor kunkuranse om fritiden til folk. Agresiv reklame er god reklame. for meg hadde det vert perfekt om noen hadde bygget på akuratt denn eller en lik modell av den eg holder på med. Men eg veit det er å strekke strikken litt langt.
PS! returen ble bastøfergen til Moss og tog fra Moss.

I morgen er det mandag og lynlim i butikken.

Neste side: Dag 5

Dag 1 & 2. Bygging av Follabuen av Skipsmodeller.com

Dag 1. Bygging av Follabuen av Skipsmodeller.com

Eg begynte med å bestille Follabuen på en sen fredag fra www.skipsmodeller.com den kostet da den nette sum av 3 300,-  NOK. Det gikk ikke å handle med visa eller kredittkort noe som var litt synd. Det gikk derimot å betale via giro og det ble fikset med en gang. Bestilte samtidig HMS Solebay da denne har nesten samme skrog som Jageren Stord, hadde oprinnelig tenkt å utruste denne som Stord men vi får se.

Samme dag bare timer etter var det kommet bekreftelser på motatt bestilling, betaling og bekreftet sendt.
Eg gikk straks på Clasolson for å handle inn alt eg trodde eg ville komme til å trenge av verktøy.
Eg var innom på Panduro og Europris å handlet inn og.
Handle liste:

Clasolson:
Loddebolt med sett skrue og 5 millimeter hull (Dette fant eg ikke og måtte tvinge en 4 milimeterloddebolt til å gjøre nytten, tar dobbelt så lang tid men gjør nytten.)
Balsa høvell.
Dremmel eller tisvarende.
Tilbehør til Dremmel eller tilsvarende
dremmel clutch for borrer mindre en 2,5mm
Borr mindre en 2,5mm
Sett med 3 exaktokniver
Rund magnet va 4 cm diameter 8 mm tykk med 5 millimeter hull (Finnes i dørmagnet hyllen)
5x50mm maskinskruer
stålstreng 0,8mm
Plastklemmer av typen minst eller nest minst, min 4 stk
Lim tupe lyn lim flytende
Lim lynlim flytende med og uten pensel (Her går det en del kjøp stor eller mange så slipper du gå tom)
Lim type hvit trelim
Hekle nål
Tangsett med minst mini avbiter og mini nebbtang. (Billigere med sett en to enkle tenger)
Pussesvamp
Pussekloss
Pussepapir sett med forskjellige typer

Panduro:
Skjære flate stor (Før var de grønne nå er de sorte)
Penol 700 sort Tusj
Skarpell kniv og blader
Hekle nål
Knappenålsett med store hoder

Europris:
Hammer
Filsett
3 sett med dorer

Dag 1

Follabuen kommer i posten

Onsdag uken etter var den på postkontoret.



Follabuen eske



Samme dag begynte bygge arbeidene.
Kjølen ble strekt.
Diverre kuttet kamera ut under konstruksjonen og først på dag to fikk eg det til å virke igjen.

Se gjennom hele settet at alt er der.
Legg merke til at bare noe er merket.
Det følger med en liste som lister opp alt som skal vær der, gå gjennom denne, ikke for å sjekke at det er der men da slipper du å bruke feil deksplank eller liste plank under byggingen.

Instruksjonen:
Denne er dritt, helt ubruklig og forutsetter at du har bygget eit eller flere sett før og at du er synsk samt kan se rundt hjørner.
La oss se på bygge instruks nummer 1 Plan 1

Bygge manual til Follabuen utsnit.

Ingen plass her får du eit klart bilde av at det skal vær en avstand mellom 4 og 5

heller ikke av figur 3 Plan 1 går dette frem. Snarere tvert imot, men her skal det vær avstand nokk til at du skal kunne sette ned eit stykke spant. Nr.23

Her går det og frem at du ska lime 7A fast mellom kjøl og akter delen av kjølen, vent med det.

Nå skal du sette spantene i kjølen og lime dem fast, eg valgte å bruke hvit trelim da den ikke tørker så raskt og eg har da mulighet til å vær sikker på at de står i 90 grader frå kjøl og og at de kommer helt på plass.

Så kommer vi til nokk eit Feil etter min mening. På min tegning er det tegnetinn store trekanter Nr.24a (Nr.26apå denne tegningen) som skal limest på for å holde de fremre spantene i 90 grader men det er det jo ikke plass til.

Tegningen

virkeligheten

Eg regner med det er feil i tegningen da det er god plass til å bytte 24A og 24B på mitt sett, eller 26A og 26B som vist på denne tegningen.

NB! Når du skal ha på plass 25 ikke gjør det før du har den i jiggen som vist på fig.5 det er himla små hull og det hjelper ikke at motstanden blir større og større for hvet spant. Selv i jiggen sprakk spant 16 for meg da hullet antagelig var litt for lite. Det er definetivt ikke behov for å lime denne, men er bekymert for de som skal buke denne på vannet hva som kan skje om den blir våt og utvider seg. det går kansje bra den kan ikke utvide seg mye.

Sprukket spant er limt etter alle kunstens regler.

Så til fig 5. denne konstruksjonen er ikke minder en genial.
NB! det er ikke likegyldig hvilken vei du banker 42,43 & 46  ned, det ville vert til hjelp om senterlinjen var lasersvidd på 40 & 41, men du vil se at du er utenfor platen om du setter de på feil. (Men dette viser best om du har sidene på først.)

NB! NB! det er ikke plass til aktre del av kjølen i Nr.46 og denne må utvides litt. Se til at du gør dette likemye på begge sider ellers vil de gå deg "skjeift" her i livet.

Nå som jiggen er ferdig er det på tide å føre fig. 1 og fig. 2 sammen. Lirk spantene ned i sporene på fig. 5 og sett fig. 1 fast i den moderniserte del Nr.46 Her er antagelig vinkelen veldig viktig, men ingen markeringer på Nr. 46 kan gi deg hint så eg forsøkte å la fig.1 ligge på messingrøret som er propell akslingen.

Der er ingen god beskrivelse på hvor lang stussen på messing hylsen skal stikke ut, men forsøk med å la den stikke like utenfor del Nr. 31 (prøve tilpass denne) så ca 5,5mm

Dag 2

NB! Du MÅ skrå- file/ slipe de fleste spantene i front og akter for at limen skal få noe å feste i.

Nå er du kommet til Fig.7 Nå ble eg så forbannet at eg holdt på å ringe verden runt for å få tak i noen som vist noe om hvor den f*#@ del 28 skulle limes.

Eg valgte å sette knappenåler i høyde med dekksplankene og legge denne listen under dem. (Eg kunne dermed med modellen på hode la listen ligge oppå knappenålene) om dette er rett? hvem f..... bryr seg.

Bruk av knappenåler for å finne posisjon. Listen ligger på knappenålene.

Nå har eg studert bilder som ligger på hjemme siden til skipsmodeller.com og kommet frem til at dette er feil.... (Nå har eg gått gjennom tegningene og i A4 arket som ligger ved med bygge instruksjon er plaseringen av denne listen spesielt nevnt. Den skal ligge jevnt med dekksbordene... Pokker min feil.)

Denne listen skal delvis fjernes senere for å gi vann på dekk muligheten til å dreneres, det sto jo noe om akuratt denne fjerningen på en tillegs side, men ikke om på hviken side av streken den skulle limest.

Så min er nå under eller lavere en dekksplankene. Her må eg skaffe fire nye 2x2 og lime den på oppsiden senere når eg begynner med rekken som skal henge i løse luften? jamført fig.14 Plan 2

Først her var det eg fikk bruk for loddebolten som skulle moderniseres. Skal se om eg får bilde av den senere, men det eg forsøkte få til var en loddebolt med en stor rund kloss forran til å varme opp skrogplankene med.

Iogmed dette var første byggesettet med skrogs plank eg skulle bygge ville eg forsøke meg litt fram og.

Eg forsøkte strykejern uten ønsket effekt.

Eg forsøkte loddebolt direkte, men den ble for vam og svidde treverket.

Eg forsøkte vannkoker til stor suksess og bruker nå vannkoker i kombinasjon med den moderniserte loddebolten. Først i kokende eller himla varmt vann i ca 60 sec eller mindre. Så på skærefjøla med loddebolt for å tørke den i ønsket eller tilsvarende ønsket posisjon.

Nå var det evnen til å se rundt hjørner kom til sin rett. Siden det ikke klar går frem fra noen bilder eller tegninger hvor langt inne på hekken du skal avslutte plankingen har eg dumt nokk valgt å jamte med kanten her, like så forran. I front skal der komme en bauglist å gjemme dette så det er "ikke så nøye", men akter kommer det ingen sådan og det hadde kansje vert lurt å gi plass til litt kant på hekken og.

Eg bruker strikk, men med lynlim holdt det å puste litt varmluft på så tørker den på null komma null.

Eg ønsker ikke at alle bordene skal skjøtes på de samme to spantene på midten og har derfor eksprimentert med en skjøt utenom spantene. Etter å ha sovet på dette kom eg frem til at det var utrolig tåplig og noe en skipsbygger aldri ville gjort. Så det får bli med den ene planken utenom spantene og så får eg veksl mellome de fleste rette spanten og legge inn korte stykke i mellom på noen bord.

Neste side ligger på Follabuen Side 2 Dag 3 & 4

Linker : Prosjekter 49-follabuen

Follabuen synker

Original bilde

Bygge beskrivelse
Se på disse bildene før du begyunner kan spare deg for mye gnelder og jammer i det lange løp

Kjente detaljer om Folabuen

Follabuen er bygd i Mjosundet, men ikkje på Mjosundet Båtbyggeri.
Den er bygd på Sletta Båtbyggeri i 1959 og har bygge nr.18.
Den vart levert til Peder Aune , Osen i Fosna  (kilde: Skipsbygningens historie for Kristiansund og Nordmøre)
I Fiskeri registeret finn eg den i fyrst i 1962,
Mkr. Follabuen ST-32-O
61,7 X 17,9 X 7 fot
Bygd 1961?
Brunvoll 125 Hk. år-1955.
Peder Aune, Sandviksberget
Fiskeriregisteret 1971 :
H-52-B
Normo 210 Hk. år-1966
Sigurd Kristensen, mfl. Meling.
No er den oppgitt med ei lengd på 57-fot
Og då harmonerer det med ein annan båt som vart bygd på Sletta.
Mkr.Stongsund byggenr. 21.
1962 for Brødr. Hilmarsen, Sula i Fosna.